A hundeførertrening: gamle spor

Fredag kveld møttes vi 4 stk kl 18.00 for å legge ut spor til lørdagens trening. Jeg var tidlig ute og la et til meg selv mens jeg ventet på de andre.

Morten la så ut et til meg på ca 450 m. Vi andre la også ut for hverandre, slik at alle skulle få ukjente spor. Det blåste mye fredagen og var sol, og det fortsatte og blåse natten gjennom og lørdags morgen så jeg at det hadde regnet litt, men det var opphold da vi møttes. Men blåste, det gjorde det, mer enn på fredagen. Vi snakket litt om vinden ville gjøre spora vanskeligere for hundene... Men der tok vi feil gitt... Det er jo ganske mye vegetasjon her, gammelt gress og myrområder, så tydeligvis var det mer enn nok fert igjen 16 timer etterpå.

Jeg startet med å ta det ukjente sporet etter Morten. Sporet var 16 timer gammelt. Tok oppsøk og Emma reagerte veldig fint når hun traff sporet, som gikk omtrent i den retningen vi tok oppsøk i... Men hun økte farten og dro på, så jeg skjønte at det var spor. Hun fant raskt første gjenstand, alltid greit å få en bekreftelse om at man er på rett spor. Det gikk veldig fint, gjennom hele sporet på ca 450 m. Emma fant to gjenstander, jeg en og en gikk hun over (en filmboks... for de som vet hva det er :-P)
Slutten fant hun også og var strålende fornøyd, som jeg var! Dette gikk på skinner, flinke jente Emma!

Gul strek er Emma og meg, den røde under (som nesten ikke vises...) er Mortens spor:

Rett etterpå gikk vi også det sporet jeg la ut selv. Først la jeg ut slutten... Så startet vi. Dette sporet var ca 850 m langt og hadde ligget i 17 timer. Emma fant nesten alle gjenstandene (4), jeg plukket opp 2 plastikkdingser. Ingen problemer her heller, alt gikk fint og hun gikk rett på slutten :-) 

Etterpå var vi 6 stk som skulle trene på og teste mer de nye gpsène (Alpha 100 med hundepeiler). 

Vi fikk god hjelp av Cecilie og Ola, godt dere var der!! Takk for god hjelp! Nå begynner jeg å få taket på det! 

Jeg har jo testet ut og lekt meg litt med den nye gpsèn og hundepeileren tidligere. Under er bildet fra runderingen på onsdag. Emma tar litt av, spesielt i starten, der hun tar begge sider i "et jafs"... Det går seg til etterhvert, men kjekt å se at hun er langt ute og se hvilken god motivasjon hun har!
Det er også artig å studere sporloggen nærmere. Da kan man se feks at Emma på disse 350 m runderingsløype, løp 2.7 km og hadde gjennomsnittsfart på 10 km/t og en maksfart på 43 km/t!

Den rosa streken er meg på midtlinja og inn/ut til figurantene, den røde streken er Emma:

Overværstrening i heia ved Bjerkreimsenderen

Lørdag var vi en god gjeng oppe ved Bjerkreimsenderen. Fantastisk terreng for overværstrening, og spor! Det var flott vær, og ganske mye vind, så det var litt småkaldt når vi var i ro.

Her skimtes Bjerkreimssenderen i bakgrunnen

"Parkeringen"

Jeg ville bruke den nye hundepeileren og bli litt kjent med den og den nye gpsèn, som alle A godkjente hundeførere har fått av Gjensidigestiftelsen!

Trude gikk opp på en topp vi avtalte da vi stod ved bilene. Jeg gikk en runde og skulle nærme meg toppen. Emma løp fint foran meg og litt ut til sidene. Vi hadde vinden inn fra venstresiden. På vei opp en lang bakke kom plutselig Emma mot meg med melding. Det var ivertfall ikke Trude, det visste jeg, hun var ikke der... Hun ville påvise også, så jeg gikk opp bak henne. Hun stoppet oppå åssiden og tittet. Jeg så ingen. Jeg så på gpsèn at det var her hun hadde stoppet og altså meldt. Jeg lurte på om hun hadde meldt på synes av en av de andre som gikk i teiger nord for oss. Det var nok et stykke opp dit hun kunne ha sett noen. Og etterhvert som vi gikk nedover mot der Trude var, ble jeg mer og mer overbevist om at hun hadde sett folk der oppå. Hun var veldig uvillig til å ville løpe videre/motsatt vei. Hun klenget i beina mine, helt ulikt henne. Hun prøvde nok på sitt vis å fortelle meg at det ikke var der vi gikk, det var folk... Men da hun fikk ferten av Trude, da for hun oppover, en bratt bratt bakke. Jeg får huske på dette hvis jeg feks skulle oppleve noe lignende på leteaksjon, at hvis hun er motvillig til å ville gå /løpe der jeg går, så kan hun ha sett folk.
 En annen fordel med hundepeileren er at på påvisningen så ser man hvor hunden og figuranten er!

Andre økta etter lunsjen måtte vi flytte litt sted, for det var plutselig to fiskere i teigen min. Men litt omrokkering av terreng så gikk det greit. Og nå var hun som hun pleier på teigsøket, hun løper godt ut foran meg og litt på sidene, alt etter hvordan vinden kommer. Etter å ha søkt en stund i oppoverbakke, kom vi først til et vann. Her var Emma veldig interessert i den ene siden og jeg visste at Herman og Linus hadde søkt ved et vann tidligere på dagen. Vi gikk videre og plutselig ser jeg at Emma får ferten av noe. Hun jobber seg mot det og i enden på vannet setter hun kurset mot andre enden. Jeg følger med på gpsèn og ser at hun til slutt stopper. Det var vel ca 350 m fra der jeg stod. Trude var funnet. Jeg skjekket også at hun fikk tak i det nye bringkobbelet som det nå også henger en hundepeiler i. Og det ser ut til å gå veldig greit, hun har ikke hatt problemer med å ta det. Det henger litt løsere pga den "klossen" (hundepeileren) underst på reima, så da hun kom inn nå siste gangen, ganske pest, så satte hun seg ved meg, men ventet ikke på signal, før bittet gled ut. Kanskje fordi det er løsere her enn på den vanlige bringkobbelet, pga hundepeileren??  Jeg måtte vente ganske lenge før hun tok det opp igjen, og da satte jeg på lina og sa vis".Vi får trene med dette løsere bittet også, så hun bedre kjent med hvor fast hun må holde på dette.

I borterste enden venter Trude. Emma er på vei dit:

Sporlogg fra overværssøket. Emma er rød, min strek er rosa:

Isi var også med. Hun fant noe godt å tygge på..

Et sauehode...

Finaste Isi 

Her kommer Herman, Ulrikke og Paul tilbake fra sitt søk:

Søndag hentet jeg campingvogna ut av vinterlagringen. Dette var på Bore så etterpå møttes Gro og jeg for litt trening og tur i Vigreskogen. Jeg ville prøve bringkobbelet m hundepeileren og terpe på at hun må holde fast helt til lina er på og jeg sier "vis", også på dette litt slakkere bittet. Det gikk veldig bra, hun hadde ca 4 -5 funn der hun holdt helt perfekt på hvert et funn. Etpar blindslag ble det også innimellom. Så hjalp jeg Gro med litt trening med Maja og vi gikk en tur etterpå.