Trening og 3 leteaksjoner på ei uke

Sist onsdag var vi på Dale for å trene. Emma hadde en økt med ukjent rundering på ca 300 m. Vi var akkuratt ferdige da vi ble utkalt til en leteaksjon i Stavanger. da var det bare å hive seg i bilen og kjøre. Aksjonen ble avblåst før vi kom fram.

Så på lørdag var det A hundeførertrening. Tema var gamle spor, så vi møttes fredag kveld og gikk ut spor. Lørdag morgen var vi på plass på Alsvik. Første gikk vi alle et ukjent spor. Det hadde falt litt snø ila natta. Sporet hadde ligget i 14 timer. Emma startet bra men fikk litt problemer etter ca hundre meter. Jeg gikk fram og tilbake og rundt en stor haug, og etter ei stund fant Emma plutselig sporet igjen. Det er ivertfall enkelt å se/merke at hun har funnetsporet igjen. Da drar hun mer og holder en fast retning.
Hun gikk rett forbi slutten, men jeg fikk kastet den til henne etter at jeg fant den. Sporet var ca 700 m og Emma fant bare 1 gjenstand.

Sporlogg. Gul er meg og Emma, grønn er Gry på fredag:

Så gikk jeg det sporet jeg la ut selv. Det var 1,1 km og lå i 15 timer:

Her gikk det bra helt til ca 100 m før slutten. Da sleit Emma med å følge det. Jeg vil ikke hjelpe henne når jeg har lagt det selv, så jeg later som om jeg ikke vet hvor det går (og jeg husker svært sjelden akkuratt hvor jeg gikk... i dette terrenget der mye er likt...) Jeg gikk litt fram og tilbake i et sikksakkmønster framover og plutselig slår hun på sporet igjen og fører oss rett til slutten! 

Så var det lunsj og jeg var like etterpå på vei til å kjøre hjem. Da blir vi utkalt til en ny leteaksjon. Det var NRH Agder distrikt som ba om bistand til et pågående leteaksjon i Farsund.

Jeg hadde jo Isi med meg og fikk avtalt med Gro at hun skulle passe på henne. Så var det bare å kjøre. Var kommet et stykke utenfor Ålgård da det kom enda en uttkalling. Denne gang til en leteaksjon på Finnøy. En båt var funnet med motoren i gang, uten folk ombord. 

Emma og jeg har jo trent endel søk fra båt og i vann, så jeg dro til Finnøy, sammen med Morten. Operativ leder, Ronny, kom også. Vi ble bedt om å ta strandsøk fra båt. Og Stavanger Røde kors stilte med båt og 3 mannskaper!

Bilder fra Stavanger Aftenblad:

Vi har ikke trent på søk fra båt der den "savna" er under vann, det er det jeg satser på å få trent mer på, etterhvert når vi får til en "Søk i vann samling"! I fjor sommer/høst begynte vi på første trinn på dette, da går vi i vannet sammen med hundene, som svømmer foran/ut fra oss. Vi senker ned  klesplagg med menneskefert i vannet. 

Målet er å søke fra båt,også med fokus ned i vannet, men først må vi få mer trening på små fertsbilder fra under vann.

Vi søkte fra Judaberg og nordover på østsiden av Finnøy, opp mot der båten til den savna ble funnet. Det var denne dagen vanskelige forhold for Emma ift søk/fert fra strandlinja. Vinden varierte og kom langs land/forfra og der foran oss var flere båter/private søk, folk som Emma fikk ferten av. 

På land gikk det mannskaper i strandsøk... NRH ble kalt ut en stund etter de andre organisasjonene, som allerede var i søk langs strendene da vi kom. Det var endel hytter/hus med folk i, som hun nok også fikk fert fra. Vi fikk dekket noe utover fra sjøsiden og det var forsåvidt greit nok da den savna kunne være i vannet/i vannskorpa. Gikk på land også en periode, da vinden var veldig ugunstig ift båten. Da dekket vi stranda bedre, selv om Emma fikk ferten av spora som var der etter letemannskapene. 

Så utifra forholda gjorde vi så godt vi kunne, men merket at hunden var mer urolig i båten enn hun pleier, noe jeg tenker kom av all fert hun fikk, som hun ikke fikk "undersøke opp". Da vi gikk på land søkte hun bra og med gunstig vind mot land. Hun løp også inn i hvert et åpent sjøhus/bod. 

Vi fikk etterhvert et annet område/strandlinje/ei anna øy (Helgøy, like ved Helgøysund/Nord Talgje), der ingen hadde vært på land, og med ingen forstyrrelser. Der jobbet hun mye bedre (rolig og konsentrert) og vi var heldigere med vindretningen som kom fra land. På Helgøy har vi jo hytte, og det var rart å være der i denne sammenhengen. Vi sjekket faktisk begge hyttene i Sandvika for å utelukke at noen kunne ha tatt seg inn. Vi søkte fram til ca 19.15, da ble det mørkt. Vi var heldigvis akkuratt ferdige med vårt søkeområde langs Helgøy, så da returnerte vi til Judaberg.

Her søk langs Helgøy, ved slakteriet:

Det ble skrevet mye om aksjonen i Stavanger aftenblad. 

Gleder meg til å få trent mer båtsøk der ferten kommer fra under vann også, det trenger å trenes på, for det kunne fort vært aktuelt på denne aksjonen. Den savna er ennå ikke funnet og politiet har nå avslutta letingen Dette var årets første aksjon ift vann/båt/strand, men helt sikkert ikke den siste.

A hundeførertrening - urbansøk og Isi sin 14 årsdag!

Lørdag 25 februar hadde vi en ny trening i urbane søk. Denne gang i hager på Hundvåg samt i Hundvåg sentrum. Min søster bor på Hundvåg og hadde skaffet oss tillatelse til å søke i flere av naboenes hager, veldig bra og viktig at vi også får trent på dette. Det er jo noe vi gjør innimellom på reelle leteaksjoner.
Vi fikk to eksterne figuranter, min søster og min mor. Tusen takk for innsatsen!!!
Det er viktig at vi innimellom får figuranter som ikke er de vi vanligvis finner på trening. Emma kjenner jo begge disse godt, så jeg lurte litt på om hun ville melde på dem, eller bare gjøre som hun pleier når hun hilser på dem... Men det gikk fint, hun skjønner forskjell på jobb og fritid!
Vi skulle også søke to hunder sammen, så vi delte området i to. Det var en figurant i hvert område. Etter at begge hadde gjort funn i sitt område, byttet man område. Dette funket veldig bra og var en fin erfaring for hundene, og oss.

Her er Emmas første funn:

Og andre funn:

Så hadde vi lunsj i en gapahuk, det regnet litt nå, så det var fint å sitte under tak. Etter lunsj kjørte vi ned til Hundvåg sentrum, ved et handlesenter. Også her søkte to hunder på likt i to ulike områder. Nå var vi selv figuranter for hverandre. 

Emmas andre funn. På det første glemte jeg å ta med kamera:

Onsdag 15 februar fikk Isi sannsynligvis et slag. Plutselig rett før hun fikk maten, datt hun i golvet... Jeg trodde hun sklei i noe vann, for hun stod å trippet da jeg holdt matskålene i hendene. Men reagerte på at hun stod å spiste med halen omtrent mellom beina (men spise gjorde hun...). Etterpå sjanglet hun veldig mot terrassedøra og fikk gå ut og tisse. Hun var skikkelig ustødig, så jeg skjønte jo at noe var galt. hun kom inn og la seg. Hun hvilte godt da jeg gikk på jobb, selv om jeg var i tvil om jeg kunne gå... hadde heldigvis tidligvakt og var bare borte 6 timer. 

 Tok denne videoen den morgenen. Ikke så lett her å se noe, hun hun viser noe ustødighet her, det ble verre senere den første dagen. Etter veterinærbesøket faktisk, som nok var utmattende:

Da jeg kom hjem var hun ennå sjanglete og da ringte jeg til Hinna dyreklinikk. Fikk raskt time. Det var full sjekk, ultralyd mm. Optimister var vi ikke, hverken veterinærene eller jeg. Jeg sa jeg skulle få tak i kiropraktoren til Isi, veterinær Marit Brevik. Det var de på Hinna enige i kunne prøves. Jeg kjørte trist hjemover og det var en sterkt redusert Isi som sjanglet inn. Jeg var nesten helt sikker på at nå måtte jeg avlive henne, for slik som dette kunne hun ikke ha det. Hun hadde alle symptomer på slag: ustødig gange, gikk i sirkel, hodet tippet i en retning og hun kastet opp etpar ganger.

Fikk time hos Marit torsdag morgen, tok fri fra jobb og reiste til Vikeså. På vei dit rant tårene og jeg vinglet fra håp til håpløshet... Skulle jeg bare "ta henne" nå i dag, for å slippe den siste grusomme reisen en gang til...

Da vi kom fram og Isi kom ut av bilen, var det som om hun viste et glimt av håp! Hun virket mer våken og jeg bestemte meg der og da for å prøve å se om kiropraktikken kunne ha noe å si på tilstanden. Marit var enig og sa at hvis hun ikke ble bedre, da hadde jeg ivertfall prøvd alt. Hun hadde jo uansett ikke vondt, mente hun, smertestillende har hun gått på i 2 år allerede. 

Så i løpet av den kommende uka fikk Isi 3 kiropraktokkbehandlinger. Og for hver gang ble hun bedre og bedre. Allerede etter første behandling var det mye mindre sjangling og hun gikk opp trappa!!!

Allerede etter første behandling var hun mye bedre:

Jeg begynte å øyne et håp og innen uka var omme var hun blitt nesten seg selv igjen. Hun var nok trøttere enn vanlig, og fikk ikke mye tur, kun små lufteturer. Men nå som det har gått nesten 4 uker, er hun med på sine vanlige "Isiturer". I dag feks gikk hun nesten 1 km. Vi går jo seint og tar pauser, men hun viser glede og livslyst, det er det viktigste! Tusen takk for god behandling av Isi, Marit!!!

Og 7 mars ble hun 14 år!!! Det hadde jeg ikke trodd for få uker siden. Nå får vi ta dag for dag, uke for uke, hun er jo en gammel dame og de lever ikke evig. Men så lenge hun klarer seg som nå og viser glede over livet og å være ute, så får hun leve!

14 år!

Bursdagspresangen var nytt ulltrekk fra Canelana til biabedden:

Videosnutt fra 14 årsdagen: